Skiskader på hund

Av smådyrveterinær Lars Tessem

Skisesongen er høysessong for kuttskader på hund, og de fleste skiskader forvoldes av fjellski. I mange tilfeller har eier fått seg nye ski og plutselig skjer skaden. Selvsagt skjer skaden langt inne i skogen eller på fjellet, og da er det bra å kunne litt førstehjelp og ha det nødvendige utstyret med i sekken.

Skiskader kan være overflatiske eller dype sprikende kuttskader på tredeputene, potene eller litt lenger opp på beina. Ofte er disse kuttskadene så dype at knokkelen under er synlig og ikke sjelden er det også skader på muskulatur og en eller flere sener. Sener er sammen med muskelatur viktig for bevegeligheten av bein og ledd.

Det er typisk for disse skikuttskadene at de blør lite, og ofte oppdages de først når hunden hviler og begynner å slikke seg på skadestedet. Hvis kuttet uheldigvis også har skåret et større blodkar over, blør det en del; i snøen virker ofte blødningen mye større enn den er og stort sett stopper blødningen av seg selv. Siden blødningen i de fleste tilfeller stopper fort, kan det være vanskelig å oppdage at hunden er skadet og iveren etter å være aktiv eller jakte gjør at hunden ikke viser spesielle tegn på at det gjør vondt, og det gjør det bare enda vanskeligere å oppdage at hunden har skadet seg.

Skikuttskadene skjer typisk når hunden krysser foran eller bak på skiene, og det er stålkantene på fjellskiene som forvolder kuttskaden. Hunden ser skiløperen, men beregner ikke skiene. Nye fjellski eller fjellski med nyslipte stålkanter utgjør den største risikoen for disse karakteristiske skikuttskadene. Hvis man har hund anbefales det derfor å bruke fjellski uten stålkanter eller fjellski med stålkant bare på midten av skiene. En annen mulighet er å slipe ned stålkantene litt foran og bak så de ikke er så skarpe lenger.

Når man oppdager en slik skikuttskade i skogen eller på fjellet må man gjøre en vurdering om den er overflatisk eller dyp. Hvis den er dyp, spriker ofte såret, og da bør kuttskaden sjekkes av dyrlege; dyrlegen vil sjekke om muskulatur, sener og nerver er skadet før såret sys. Hvis andre strukturer en hud og underhud er skadet, kan skaden være alvorlig og kreve behandling av dyrlege med bred erfaring i kirurgi. Hvis du er av den oppfatning at såret trenger dyrlegetilsyn, rens såret og legg på en enkel forbinding for å beskytte skadestedet. En overflatisk kuttskade i huden innvolverer kun huden og spriker lite. Det kan likevel være blødning fra kuttet hvis det nettopp har skjedd. Oveflatiske kuttsår trenger som regel ikke dyrlegebehandling; rens såret og legg en enkel forbinding. Såret renses forsiktig hver dag og ny forbinding legges på såret inntil en det er tørt og har dannet seg en fin rur. Dyrlege må likevel kontaktes hvis det kommer puss fra såret eller det ikke gror.

Uansett om kuttsåret er overflatisk eller dypt, er det viktig med standard førstehjelpsutstyr. Sørg derfor alltid for å ha med sårrens, kompresser, bandasjemateriell, plastertape og saks, samt gode potesokker. Det finnes utmerkete førstehjelpspakker å få kjøpt.

Ved dypere kuttsår i tredeputene og labbene, samt i nærheten av ledd er det viktig med fullstendig ro for å unngå komplikasjoner etter dyrlegebehandlingen. Altfor ofte får ikke såret ro nok til å gro og det går opp. Da må såret behandles på nytt og det tar lengre tid før såret er helt grodd.

Det finnes billige førstehjelpshefter å få kjøpt på apoteket og i bokhandelen. Det kan være en god investering hvis uhellet skulle skje ute på tur. Så vil jeg ønske to- og firbeinte en god og skadefri skitur! Det er god mosjon for alle, så bruk muligheten skiene og snøen gir.

Publisert av Gunnar Klingwall, 11.02.2010