Når og hvordan starta du med vorstehhund?
Min første hund fikk jeg våren 1973. Det var en strihår, og siden har jeg holdt meg til denne rasen. Guttedrømmen var grønlandshund og hundekjøring. Men på grunn av skolegang og studier ble det ikke hund før utdannelsen var ferdig og jeg var i fast jobb. Da var jaktinteressen for lengst vekket og det måtte bli en jakthund. Jeg ville ha en fuglehund som kunne brukes allsidig, var god på apport og som kunne brukes som trekk- og kløvhund. Valg av rase var da ikke vanskelig. Min første hund var for øvrig en import fra Sverige med topp premierte hunder i stamtavla.

Hva bruker du hunden(e) mest til?
Rypejakt er favoritten, men noe skogsfugljakt blir det også.  Eldre, vel etablerte hunder har jeg også prøvd litt som støtende hund på elg og som ettersøkshund på elg og hjort.

Hva setter du spesielt pris på med rasen?
Først og fremst at det er solide jakthunder som står på i dagevis.  Gode poter og god behåring nederst på beina som gir lite sår er også viktig.  Stødig gemytt som gjør at hundene er rolige i hus er også viktig sammen med trekk- og kløvegenskapene.

Hvem er/var din beste hund, og hvordan utmerka den seg?
Det er vanskelig å rangere da flere har vært gode jakt- og brukshunder samtidig som de har hatt sine plusser og minuser.  Valget faller likevel på min første hund som het Hojts K Bart.  Han var tilnærmet ferdig fuglehund fra første stund.  Stand, reis og ro i oppflukt og skudd var i orden nærmest fra første fugl.  I tillegg var han ubetinget den beste apportør jeg noensinne har hatt. Bart lærte meg fantastisk mye.  Fart og format var noe moderat, men bra nok for jakt.  Dessverre medførte dressuren min at han sluttet å reise da han var 2-3 år.  Dette greide jeg ikke å reparere, så jeg måtte reise fuglen selv resten av hans levetid.  Bart var derfor ikke noen prøvehund.

Hva legger du spesielt vekt på i opplæringa?
Sittkommandoen har nok blitt viktigere med åra sammen med apporten.

Har du en spesiell opplevelse fra jakt eller prøver du kan fortelle om?
Det må bli en apport med Bart.  Jeg var på rypejakt og delte hytte med en jeger med engelsk setter.  Vi startet dagen med å jakte med setteren.  Bart lå igjen i hytta.  Da vi hadde gått noen hundre meter langs kanten av et stort vann var det stand og et kull lettet.  Ei rype ble truffet og steig rett til værs for deretter å seile på stive vinger ut over vannet.  Der landet den langt ute.  Det var fralandsvind og rypa dreiv ut over vannet. Settermannen ville avskrive fuglen, men jeg mente vi måtte forsøke med Bart.  Jeg løp til hytta og hentet Bart som ble kommandert sitt i vannkanten.  Så heiv jeg en liten stein i retning rypa og kommanderte apport.  Bart heiv seg i vannet og svømte utover.  Men rypa lå mye lengre ute enn jeg noensinne hadde trent på.  I tillegg så vi bare det hvite på rypa når den var på bølgetoppene.  Når Bart var kommet et godt stykke ut begynte han å svømme litt i sikksakk samtidig som han holdt hodet høyt og speidet utover.  Så fikk han se rypa og svømte resolutt rett på.  Et godt grep og retur hvoretter han setter seg foran meg og avleverer perfekt.  Det må innrømmes at det nok kom en tåre da jeg løp tilbake til hytta med Bart og rypa.  Så fortsatte jakta med setteren.

Det må tilføyes at for et par år siden startet jeg på en vinterprøve i Hemsedal.  Da kom en av dommerne bort til meg og spurte om jeg husket apporten jeg har beskrevet over.  Dommeren var setterjegeren fra den gangen og som jeg ikke hadde truffet siden jakta for over 30 år siden.

Stafetten videresendes Halvor Magne Skoe