Hva bruker du hundene mest til?
Det dreier seg mest om jakt. I hovedsak rypejakt, men også skogsfugljakt. Jeg håper nå at det blir mer skogsfugljakt - da jeg har en ny unghund som jeg har forhåpninger til at skal kunne mestre både rype og skogsfugljakt.

Det er også moro å stille litt på jaktprøver.

Tidligere var det også litt hundekjøring - på et meget lavt nivå må jeg legge til.

Det var kun til husbruk, men det var dette som introduserte meg for rasen en gang i ti´a..

Kjørte den gangen med en strihår og en engelsksetter i tospann. Begge to lånt i nabolaget hjemme. Veldig mye moro bikkjer, og ski på beina.

Hva setter du spesielt pris på med rasen?
Det er vel allsidigheten - og lynne.. Syntes det er veldig langt mellom de ustabile individene. Nervestatusen er jevnt over veldig bra. Og en fin strihår syntes jeg er ei flott bikkje.

Hvem er/var din beste hund, og hvordan utmerka den seg?
Har hatt hunder med mange forskjellige egenskaper man fort blir glad i, men det er utvilsomt SV Tjellgårdens Fenris som har betydd mest for meg. Han har flere karaktertrekk som gjør den til en spesiell hund. Veldig rolig i hus. Helt var fra han var valp så var det nesten sånn at jeg måtte bort å pirke i han for å se om han levde.. Så er han utrolig lettdressert. (hadde nå alle vært sånn?!) Alltid konsentrert for oppgavene som venter, og har brydd seg lite eller ingenting om alle uvesentlighetene rundt seg. Dette toppet med en ubendelig jaktlyst, og med en fantastisk høy smerteterskel når det gjelder såre poter og muskler. Samme fart og format uka ut... Han har jeg hatt mange flotte år sammen med. Han går i skrivende stund sitt 13. år, og har allerede vært en uke på jakt i 2008 i Sverige. På honnørbillett vel og merke.. Men det kommer alltid en ny en, så derfor håper jeg fortsatt jeg har min beste hund til gode!!

Hva legger du spesielt vekt på i opplæringa?
Tidlig gode vaner med sitt og innkalling. Dette starter fra den dagen valpen kommer i hus. Etter hvert utvider jeg repertoaret litt. Men ikke all verden. Apport er vel den eneste viktige tilveksten. De har alle vært tvangsapportører - og det læres først når de er blitt store. Jeg lærte hundene mine flere fancy ting før, men det er nå på et minimum av kommandoer de lærer seg..

Har du en spesiell opplevelse fra jakt eller prøver du kan fortelle om?
Har hatt mange flotte opplevelser på jakt med både egne og andres hunder, så det blir vanskelig å plukke ut en.. Det være seg flotte - komplette fuglearbeider med små valper, som knapt nok er tørre ennå, til utrolige apportprestasjoner på skadeskutt vilt. Men en situasjon har vel fått litt bedre feste i hukommelsen enn andre. Dette skjedde for 10 -12 år siden i Härjedalen i Sverige. Vi var på vei ned fra fjellet etter endt jaktdag, og hadde akkurat kommet inn øverst i bjerkeskogen. Jeg hadde i tillegg til egne hunder fått lånt en hund av en kompis. Det var KV Billy til Ivar Ekenes. Det var denne som var i slipp der vi subbet sånn passe halvtrøtte inn i bjerka.... Plutselig - ca 50 meter foran meg hører jeg noe jeg først mistenker å være et slagsmål mellom Billy og en annen hund. Så - til min store overraskelse, kommer det en jerv ut av krattet, med Billy hakk i hæl. De kommer rett mot meg og jaktkameraten min. Vi hoia og skreik, skjøt i lufta og laget masse spetakkel, men Billy var på jervejakt og hadde ikke til hensikt å stoppe opp med sin nye form for atspredelse... Han kjørte rundt med den jerven i flere minutter rundt beina på oss og inn og ut av forskjellige vier og bjerkekratt. Jeg var jo helt sikker på at dette skulle ende riktig ille for Billy´s del, og hadde allerede nekrologen til Billy ferdig skrevet inne i hodet. Telefonen hjem til Ivar med det sørgelige budskapet om en jerveslått, og for alltid tapt jaktkamerat var også planlagt til minste detalj. Men like brått og uventet som det hele startet - så lot Billy jerven få fred. Jeg ropte Billy inn, og han kom logrende mot meg som om ingen ting var hendt...

Er vel ikke sikker på om vi hadde hatt det samme scenarioet med en setter eller pointer. Så med Vorsteh på jakt - så er det fullt mulig å få noe mer enn forventet ut av jaktopplevelsen.

Stafettpinnen sendes med dette over til - nettopp Ivar Ekenes.